Shalom-Ill2
VÅKE
Tiden
har våket over meg
Helt
til i dag.
Og
himmelen stirrer på meg
Med
åpne armer.
Bortenfor
alle fjell rir stjerner.
Og
døden er en rovfugl
Fra
fremmed land.
Jorden
setter ingen grenser.
Ordene
våker i mitt hjerte,
Og
strør gull på stien.
Jeg
vandrer i svimlende høyder
Mellom
liv og død.
BLOMSTER
Jeg
skal høste blomster
Til
din ankomst,
Og
strø blomster på rettferdiges veier.
Jeg
skal vinne den høyeste visdom
Med
blomster i håret,
Og
klynge meg til kjærlighetens klippe.
Jeg
skal lese boken med usynlig skrift,
Og
tolke de hellige ord
Som
blomstergaver.
Jeg
skal streve etter innsikt i lyset,
Som
svever omkring og våker
Over
min vandring her.
Jeg
skal lese skjønnhetens bok,
Og
la blomstene spire,
Til
jeg får drikke meg utørst,
Og
kan vandre forelsket i Gud.
Side 33
TIDLIG
UTE
Ordene
kommer til sin tid,
Men
noen ganger er de tidlig ute.
Det
er noe trygt med ord.
Den
som har ord, går aldri i ring.
Om
vi venter på de rette ordene,
Kan
vi vente lenge.
Det
er ikke som buss eller tog.
De
er som regel i rute.
Trikken
kommer til sin tid.
Og
barnet kommer,
Som
avtalt i almanakken,
Når
ventetiden er forbi.
Ordene
gir navn på alt, og hvisker
En
kjent melodi om våren,
Som
er tidlig ute
Med
hestehov, løvetann og meg.
BUSS
Bussen
kommer,
Og
sjåføren vinker på sin måte,
Og
kjører til neste stopp,
Kjører
i ekspressfart til byen,
Mens
vindusviskeren går.
Noen
går av, andre går på.
Bussen
er i rute, og kjører
Mellom
hus og fjell,
Og
ønsker velkommen til alle
Som
vil være med.
Så
lenge turen varer, er det stille.
Når
jobben er gjort hviler sjåføren.
Til
neste dag. Og slik er livet.
Side 34
ORDET
Ordet
nører min hjerteglo,
Og
får lyset til å blinke.
Snart
er jeg i andre sko
Og
kan dikte deg en vise.
Odet
gjør meg så lykkelig,
Og
ingen tar lykken fra meg.
Da
er jeg konge, og åpner mi grind.
Av
kjærlighet gir jeg tilbake.
PÅSKE
Påsken
er det ene under
Som
forandret alt.
Kjærligheten
åpnet dører
Til
rikets himmelsal.
Budskapet
ble båret frem
Av
tusen engler.
Mennesker
og blomster lo
Og
klappet i sine hender.
Alt
må visne og dø en dag,
Før
underet igjen kan skje.
Jeg
hører en stemme
Fra
mor sin grav,
At
nå er det påskevær.
Og
solen stiger, og alt blir nytt.
Himmelen
lyser oss hjem.
Ingen
skal dø i den mørke dal,
Uten
håp om en soloppgang,
Der
englene danser for oss.
Side 35
MILDHET
Paven
er leve.
Han
utstråler mildhet og fred.
Den
vakreste paven
Synger
Ave Maria til tusen
På
Petersplassen.
Der
er mildhet i hans øyner.
Når
han ser de elendige,
Gråter
paven.
Bare
Gud kan hjelpe.
Paven
leve.
I
all sin glans har paven smerter,
Men
synger med i koret:
Miraklet
med Maria og barnet
Skal
bli synlig i oss.
LEVE
Alle
har mye å leve for.
Vi
er verdifulle, hver for oss.
La
oss fryde hverandre i dansen,
Og
kjenne at vi tilhører en hellig slekt.
Når
gleden som brer seg i kroppen
Blir
til en flamme av kjærlighet,
Da
farer tankene mot himmelen,
Og
barnet der hjemme
Som
står ved døren og venter.
Vi
er fløytespillere og diakoner.
Alle
med ulevd liv.
La
oss slå armene om det vise og edle,
Og
kjenne at vi er til for å synge
Og
ære den som æres bør
I
de levendes land.
Side 36
ENGLER
Hvor
mange engler i rommet?
Hvor
mange engler på veien vår?
Vi
går i en engleskole,
Og
lærer Fader vår.
Hver
engel er duer med brev
Som
forteller om kjærlighet.
Engler
forkynner at barnet er født,
At
lyset er kommet til oss.
På
jord er vi prisgitt tidens tann,
Men
englene hjelper i dag.
KONTAKT
Kan
ordene fly?
Jeg
sender meil til USA,
Og
vet at det kommer frem.
Mine
venner forteller om livet sitt,
Og
jeg får et glimt av Gud.
Ordene
flyr på kryss og tvers,
I
strøm over hav og land.
Et
ord er en bønn om ekte kontakt
Med
noen som elsker å gi,
Og
kjenner skapelsen, kvinne og mann,
Og
fyrtårnet, Paradis.
Alt
er en veksling av ord i glass,
Og
setning på setning tar form.
Livet
er mer enn en skattejakt
Etter
gull til en krans.
Livet
er en pakt mellom elskede par
Som
ønsker å feire jul,
Og
kjenner det evige navn.
Side 37
SUS
Jeg
hører sus av vinger,
Og
horisonten lyser i rødt.
Det
kommer bølger fra havet,
Og
blå, blå skyer trekker seg bort.
Jeg
hører sus i drømmer,
Og
vet at det kommer regn.
Snart
er høstkvelden over oss,
Og
fuglene flyr mot syd.
Jeg
sitter i et kvistrom på landet
Og
skriver et brev til Gud.
LYS
Ordene
lyser imot oss.
Daglig
lys skaper ord i mitt glass.
Og
tidens engler banker på,
Og
jeg må lukke opp.
Lyset
kommer inn i rommet,
Og
sover i min seng.
Og
jeg er et stjernemenneske,
Født
til å lyse i dag.
Lyset
kommer til sin tid,
Og
ordene er mine venner.
Vi
sitter i eplehagen vår
Og
synger om engler.
Ordene
lyser min sjel til dans.
Jeg
blomstrer som engsoleie.
Av
visdom fødes kjærlighet.
Det
er gull så lenge vi lever.
Side 38
STORM
Storm
er for store tre
Med
dype og kraftige røtter.
Det
herder sin bygning år etter år,
Og
formes av vår og sommer.
Den
isende kulden kan skade et tre,
Men
verst er stormens bølger.
Den
roper og meier med slag og stønn
Og
skjelver i legg og skulder.
Som
treet er, kan blomsten stå
I
stormen med all sin ynde.
Den
rekker sitt hode og hender opp
Og
skrifter for stormens velde.
STILLHET
Om
vi har et fjell, så har vi stillhet.
I
ordet kan vi finne fred.
Uforstyrret
kan vi lese mektige bøker,
Og
Guds hånd vil være med.
Stillheten
i naturen
Har
en dybde vi knapt kan ane.
Men
kjærligheten er større enn oss.
Det
var Gud som skapte.
Stillheten
i hjerterommet, og stillhet på sletter
Gir
livet en ny vri.
Vi
kjenner oss som en familie
Med
engler og rododendron, og barnebarn.
Side 39
UNDERET
Vi
har sett den tomme graven
Og
hørt om himmelfarten.
Fra
timene i kristendom
Var
underet om den blinde gutten
Og
Lasarus, en mektig lekse.
Men
også i dag skjer under.
Syke
blir friske, og lamme går.
Og
vi er vitner så lenge vi lever.
UNGDOM
Noen
ganger vil ungdommen
Se
den andre siden,
Og
blir forelsket i den.
Noen
ganger blir hemmeligheter åpenbart,
Og
vi kan feire visdommen.
Ungdom
vandrer i mirakler,
Men
ser ikke tydelig englenes mål.
Drømmestigen
gjennom livet,
Er
en seljefløyte, og en åpen bok
For
tro, håp og kjærlighet.
NAVNET
Gi
oss natten tilbake.
Jeg
tørr ikke være våken lenger.
Gi
meg øyner til å se bak forhenget.
Når
det revner vil navnet lyse,
Og
Jerusalem vil bli til en tumleskål.
Kongen
rir på en asenfole.
Og
snart kommer kongen igjen.
Side 40
REGN
Om
det slutter å regne,
Kommer
alltid en ny sky med regn
Til
sin tid.
I
regnet vugger frøet til det sover
I
moden jord.
Og
snart spirer frøet,
Og
regnet samlest i havet,
Og
vi kan høste til evig tid.
Ørkenen
elsker regn,
Og
regnet kysser jorden i tusen fold,
Så
alle kan spise seg mette.
TREET
Treet
har sin historie,
Og
jeg har min.
Treet
har mange greiner,
Men
jeg har bare en grein:
Mitt
liv.
Trærne
er som barn.
De
vokser, og løftes opp
Av
uante krefter,
Og
setter frø til sin tid.
Treet
favner oss med sin bladkrans
Og
holder oss med sine røtter
Til
øksen kommer,
Og
eplene faller ned.
Side 41
HVEM
VET
Hvem
vet om englene
Har
utvalgt oss,
Eller
om himmelen vet
Hvem
vi er?
Jeg
har sol i mine øyne,
Men
ser en sky.
Og
det blir regn i vest,
Der
mine kjære bor.
Hvem
vet om hemmeligheter
Kan
åpenbares
Før
natten kommer?
Og
ingen kjenner tiden
Når
underet skal skje.
Bare
englene.
TID
Hele
tiden faller fra hverandre
I
store flak, som kontinent
På
et uendelig hav, som drivis
Fra
pol til pol.
Tiden
rir bølger, og hvisker om barnet
I
tusen sjøers land, mens alle sover.
Og
himmelen er fylt av lys,
Og
gløder som nattens fiol
Til
et mønster for Munch.
Det
er vår reise til klokkene kimer,
Og
vi er på andre siden
Med
en krans av konvaller.
Det
er tid for å møtes igjen,
Og
kysse vår elskede
