onsdag 6. mars 2013

TA IKKE ORDENE FRA MEG av Sigve Lauvaas *Side 10-16 (Bok 10-2013)




TØMMER

Fra tømmerstokk til tømmerstokk
Går vi mot land.
Lemmene våre skjelver
Og kulden rimer i sølv langs fjorden.

Tømmeret skvulper i fossen
Og stabler seg til en vase for mannfolk,
Som ikke legger skjul på sin styrke,
Og pirker tømmeret i rute.

Fra side til side stanger tømmeret
I den smale parsellen
Før strømmen river tak i tømmerstokken
Og traver videre til Plankebyen.


LYS

Alt som er lys ligger igjen
Som ingenting, som en opptørket dam
Uten bevegelse.

Alt er stille når lyset går i tunellen,
Og menneskene finner andre skjulesteder
Med bokstaver og liv.

Lyset beveger seg som skygger langs murveggen
Og glatter ut alle spor med lepper
Som taler for seg selv.

Som roterende stråler kommer lyset imot oss,
Og borer hull i vegger og tak,
Der vi erfarer bølger av varme hender.

Igjen er lyset i utvikling, og når ansiktet
Med kjærtegn, som spinner tråder
Til en deilig vev for to.

Side 11 
PLUKK

Plukk himmelblomster til min dag,
Plukk månestråler på din vei,
Så du kan gi tilbake i tidens løp
Til noen som møter deg.

Plukk en skål av ord,
Så du har noe å jobbe med.
La ordene bli til et smykke
Til den ene du møter på veien.

Plukk en sang, og syng mens solen skinner.
La ansiktet lyse mens årene går,
Og du vil finne fred under stjerneteppe,
Der jentene danser og guttene ler.


ORDENE

Ordene kommer i ensomme stunder
Og kjeler som katten.
De trøster og bærer vår kropp til skyer.

Vi vandrer med ordene
Som med våre egne barn,
Og former og maler, og skifter klær
Til den store anledning.

Ordene kommer som seil fra havet,
Og vi må ta imot
Som en modig los, og gi av vårt håp.

Vi vandrer med ordene som gifte kvinner
Med alle sine små og store.
Og ordene får oss til å tale som kjøpmenn
Med vinning og tap.

Jeg ber om ord til å forsterke det første skrik,
Så byggverket kan bli en varde for folk.

Side 12
ØYNER

En høy, høy tone høres
Under himmelbuen.
Lyktene danser.
Øyner ser inn i fjellet
Som lyser i hvit snø.

Havet løftes,
Og vannet strømmer fra pol til pol.
Luften blir renset,
Og markens grøde gyller landskapet.
Menneskene ser lys,
Og deres hjerter jubler.

Hvem er i dypet, og i høyden?
Hvem lyser med lykter
Over hele jorden?
Bare den ene vet alt.


DEN ENE

Hun, den ene,
Elsket fordi hennes ansikt
Minnet om en annen.
Hun med det lange håret
Som barnepiken løftet.

Leppene taler et annet språk.
Den fremmede er narret
Til å tro på bilder.
Hun erindrer hjemlandet som en ørken.

Den ene er elsket,
Og elsker fordi noen ser henne
Og viser nærhet.
Det blir åpnet en kontakt
Som helbreder ensomhet,
Og finner tonen for hele livet.

Side 13
MEGET SYK

Framtidsveien synes klar for den unge.
Studiene var et delmål,
Og en viktig del av livet.
Så kommer lidelsene
Med brekninger og besvær.
Studiene stopper opp,
Og utenlandsturer blir kansellert.
Den forhåpningsfulle finner ingen hjelp
I medisiner og sykehus.

Noen dagboknotater forteller
Om fryktelige scener.
Men midt i depresjon og smerte
Forstår den unge at Gud har en plan,
At der finnes en vei for alle.

Ute skinner solen.
Det er vakkert vær,
Men den unge er meget syk,
Og ingen mennesker kan hjelpe.
Heller ikke den hellige salve
Ville helbrede lidelsene.
Bare ordet kunne hjelpe,
Men forhåpningene svant i luft.
Den ulykksalige var nær ved å dø.

Da var det noen som salvet mitt hode
I Herrens navn.
Men jeg hadde en svak tro.
Ingenting kunne skje i mitt tilfelle.
Men en varm solskinnsdag
Følte jeg meg håpefull og sterk,
Og kjente duft av trær og blomster.

Som Peter var jeg langt nede, og ropte om hjelp.
Jeg kom på føttene, og kunne vandre i ordet
Som fyller min vei med engler.

Side 14
VISDOM

Kjøp visdom,
Så får du forstand for alt ditt gods.
Visdom koster, men forrenter seg i rikt mål.

Den unge har kunnskap i hodet.
Den gamle er kunnskap i hjerte.
Kjøp visdom mens det ennå er tid.
Lev i ordet.
Skriften fyller din vei med engler.

Lev av skriftens honning, så blir du strek.
Ta boken med på reisen, så er du ikke alene.
Styrk deg med himmelbrød
Og drikk av himmelens bekker,
Så får du del i en utømmelig visdom.

Veien til løftets land er åpen.
Rens ditt hjerte, og kom.
Gåtens nøkkel er åpenbart i skriften.
Menneskenes liv, og stemmer i naturen,
Gir oss kunnskap om livets hemmeligheter.
Vi lever i underets tidsalder.
Alt kan skje i dag.


STOR AVLING

Av den som har fått meget,
Kreves meget.
Alle må gi etter evne.
Bare på den måten kan verden overleve.

Jo høyere klippen er, jo større dyp.
Den som lever et godt liv,
Har et hjerte for andre.
Men alle blir målt etter sin kjærlighet
Gjennom alle dager.
Som en sår, skal en høste.

Side 15
ORDENE TAR FORM

Høst for framtiden nå.
La ordene ta form i ditt hjerte.
Strø sol over jorden,
Og led menneskene i natten.

Løft ordene inn i varmen,
Og salv dem med ånd.
La nye ord bli født i erkjennelse
Av en ny dag.

Som enslige ord
Er de sårbare for vinden.
Ordene er barnløse
Uten følge av andre ord.

La ordene vekke deg,
Og bær ordet ut i solveggen.
Kyss dine barn av et rent hjerte
I en glansfull morgenstund.

Hør på fuglene, og vokt dine steg.
La ordene forme ditt ansikt.
Og form ditt liv med ord
I et strålende landskap.


AFRIKA

Også blant disse, har jeg søsken.
De ukjente har venner
I alle verdensdeler og land.
De er gull på vekstskålen.

Åpne meg helt for disse i Afrika
Som lider for sin tro.
La øynene lyse på deres vei.
La deres vei bli fullt med engler.


Side 16
PLASS

Når ordene ikke lenger har plass på jorden,
Blir jorden en ørken,
Og havet tørker inn.

Når sangen forsvinner, dør ordene som fluer,
Og gleden er borte mellom veggene,
Som åpner alt for deg.

Alle trenger en plass i livet, ikke bare på toget,
Som ruller fra sted til sted
I fastlagte spor.


ÅPNE SEG

Åpner du deg helt, så vil solen skinne for deg,
Og den nyfødte dagen vil gi deg gull.

Den som åpner sine armer for en bror,
Vil være min bror for livet.

Den dagen huset bryter sammen, kommer solen fram
Og tørker alle tårer.

Også blant ukjente søsken, finner du venner.
Likevel er du alene med dine vekt og mål,
Helt til noen løfter deg over fjellene
Og himmelen åpner seg.


VANN

Vannet strømmer i elver og bekker, ut i havet.
Fremmede blir ledet til kilden.
Ordet blir til levende brød, honning og vin.
Alt blir gjenskapt med et kyss
Av den ene, som er alt i alle.
Og vannet blir til liv, framtid og håp.




  


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar