 |
| Dagens bilde-4 |
LYSET
Jeg
slokker lyset.
Ordene,
som er en frukt
Fra
mitt hjerte,
Vil
hvile en stund.
Jeg
drømmer om henne jeg hadde kjær.
Nå
er hun ganske nær.
Og
søvnen er søt,
For
den som kan kjenne seg trett.
Jeg
er en frukt av en frukt,
På
vandring i tidens katedral.
Jeg
søker en kilde med evig lys,
Og
vandrer på gjengrodde stier.
Solen
er hvit, og forsvinner i rødt,
Og
glir over i vals,
Med
bølger som fester sitt blikk mot oss
Som
lever i stillhet for hverandre.
FORSVINNE
Ute
er det langt på natt,
Og
lyset forsvinner bak fjellet.
Ordene
lyser i gamle, utslitte bøker,
Som
nekter å dø.
Og
menneskene forsvinner i mørke rom,
Og
vender seg mot hverandre,
Og
deler livet, hånd i hånd,
Til
alle hemmeligheter er åpenbart,
Og
asken flyr i vinden.
Utslitte
mennesker lengter å se
Lyset
som kommer igjen.
Delt
er min seng, delt er mitt brød.
Og
lyset er ordet som lever.
Side 18
HJERTE
Lamme
går,
Blinde
ser.
Hjerter
kommer i brann.
Barmhjertighet,
kjærlighet
Lyder
trommeslag.
Og
hele verden hører ordene
Som
forsterker hjertelyden.
Betesdadammen,
helbredelse
Fra
alle sykdommer,
Forvandling,
og et nytt liv.
Døde
står opp.
DANS
Dans
mitt hjerte.
Full
forvirring. En stuper.
Og
endelig kommer en ny dans.
Det
rykker i folkemengden.
Golvet
dirrer.
Dansen
sprer seg som ild.
De
unge snor seg i blinde,
Og
lyset går ut. Langsomt
Danser
den ene for alle, for jorden
Som
vekkes til vår.
FORSVINNE
Vi
skal forsvinne, men finnes igjen.
Vi
skal ikke dø uten vinger.
Vi
skal endelig se hemmeligheten bak alt
Som
åpner og lukker, gir og tar.
Vi
skal dele våre lykter, og elske
Så
lenge det heter i dag.
Side 19
Å
LEVE
Tiden
arbeider med meg.
Og
jeg lever i pakt med tiden
Fra
dag til dag.
Jeg
er avventende i en verden av kulde
Og
sommersol.
Jeg
kjøper en tur til Kariben,
Og
elsker å leve med andre i samme båt.
Hverdagen
kan være disig, med regn og sludd.
Da
lukker jeg døren, og venter
En
streif av vår.
Jeg
arbeider i tiden, som redder mitt liv
Fra
sengekanten, fra stupet.
Og
jeg kan skrive mitt eget navn
I
arbeid og fritid, mellom himmel og jord.
Jeg
lever i tidens åndedrag.
Og
er i fare i trafikken, høyt og lavt.
Jeg
tenker på min egen lykke, og glemmer
At
jeg er et frø for en hel verden.
IKKE
Ikke
la kjærligheten dø.
La
tankens kraft styre din fot.
La
hjerte kjempe for rettferdighet.
Snakk
langsomt, så alle hører
Og
kan overleve den ordløse hverdag.
La
kjærligheten fylle våre sinn.
La
våre øyner bli fylt av bilder,
Som
forsøker å si navnet.
Søk
etter frihet til å tale med kraft.
En
dag kommer vi til prekestolen
Med
et nyskrevet dikt.
Side 20
ENGLER
Hvor
mange engler?
Hvor
mange veier til lyset?
Hvor
mange møteplasser på veien?
Den
som har visdom i sitt hjerte,
Har
engler med seg hele veien.
Den
som ser lyset, har en engel som vinker,
Og
bærer oss som barn
Over
ur og myr.
ORD
Ord
kan være sprengkraft.
Bjeller
kan ringe oss våkne i den dypeste natt.
Ord
er daglig brød, nærvær
Av
våre lungers hemmelige språk.
All
skjønnheten i verden står skrevet i ordet
Som
lyser over hele verden
Til
en påminnelse, at vi er skapt.
Og
livets pust er et ekko gjennom alle tider.
Og
vi kan høre vår egen stemme
Som
en takk for livet.
OASE
Har
vi en oase på jorden, en rik favn,
En
brønn som aldri går tom,
Et
fjell som lyser over alle fjell?
Har
vi et ansikt å speile oss i, et hjerte
Som
vårt eget, en hellig kilde
Som
veller frem til evig liv?
Der
vil jeg hvile, når livskvelden kommer,
Der
vil jeg bo, under palmer, forvandlet
Og
renset i lyset fra den usynlige.
Side 21
ROSER
Roser
som er velsignet, dør aldri.
Helt
til det siste vil roser bety noe mer
Enn
blomster på en grav.
Roser
til dåpen vil fryde alle
Som
en gave i kjærlighet.
Og
konfirmanten og brudebuketten
Lyser
i roser fra topp til tå.
Roser
i øyner, roser i hjerter.
Alle
er roser for den som kan se.
Kjærlighetens
gave er gitt som et knippe
Til
alle som lever i dag.
Om
vi sover, eller er våkne, vil rosene lyse
Og
smile imot oss som barn
Som
nettopp har lært å si navnet,
Mamma
og pappa, og eventyr.
SLOTT
Vi
bygger oss slott på jorden,
Og
lever i sus og dus i noen år,
Til
vi våkner av feber
Og
må reise på klinikken,
Eller
vi havner i rullestol, og er lam
Fra
livet og ned.
Slottet
står ennå og vinker, alene,
Eller
sammen med gode venner som passer på.
For
mye kan skje i våre dager.
Vi
har jo det meste, selv i den ytterste nød.
Vi
har oljepenger og BMW,
Og
lever som greven av Monte Carlo,
Til
vi våkner en morgen,
Døve
og blinde, og ingen kan hjelpe
Med
vin og brød.
Side 22
TID
Når
tiden ikke strekker til,
Hva
kan vi da gjøre?
Når
det er umulig å frembringe mer tid,
Hvem
har da makt over oss?
Tiden
er den sterkeste.
Og
vi kan ikke drukne tiden.
Den
er som fisk i vannet
Og
fugler under himmelen.
Tiden
er vår lønn hver dag.
Tid
er penger, lys, mørke, vår, høst.
Hele
landskapet er født i tiden,
Og
har tiden i arv.
Men,
hvem kan lukke tidens port
Så
ingen slipper inn?
Tiden
er i rute, og vi med den.
Tiden
frakter oss over store avstander,
Gjennom
lange tider,
Helt
til øynene slukkes og hjertet
Skrur
strømmen av.
Når
tiden går forbi oss, er vi ikke med,
Og
melkeglasset er tømt.
Vi
er et bilde på veggen, et minne
For
slekten som vokser videre
Inn
i en ny tid med fjellklatring
Og
utforbakker.
UTSIKT
Fra
utsikten ser jeg spor av mitt eget liv,
Og
i forbifarten ser jeg et streif av himmelen,
Mens
månen forsvinner, og stjernene stuper i havet.
Og
øynene fylles av bilder fra en lang reise
Under
skiftene skyer i rommet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar